Ytre Oslofjord 25.01.20

[Swamp]

Lørdag morgen gikk turen nok en gang til Horten for å prøve lykken i ytre Oslofjord. Dette er andre vinteren jeg har båt liggende i Horten Gjestehavn og jeg begynner å få en del timer på sjøen både i området rundt Horten, på østsiden av fjorden og lenger sørover. Dessverre kan jeg ikke si at jeg har lyktes i særlig grad, verken med sjøørretfisket eller agnfisket.
Denne gangen var planen å teste ut en plass litt lenger sørover. Som den kartnerden jeg er blir mye tid brukt til å samle inn og strukturere data for bruk i egenproduserte kart. Når det kommer til artsfiske/havfiske er jeg definitivt ikke blant dem med lengst erfaring så jeg forsøker å bruke det som finnes av tilgjengelige data for å filtrere ut gode fiskeplasser. Denne gangen var planen å forsøke meg etter piggskate da jeg vet det er tatt noen slike i det aktuelle området tidligere. Piggskate er en fisk jeg aldri har fisket etter før, men etter litt gjennomgang av ymse "Fiskeskolen" episoder samt litt råd og tips fra fiskekompiser med litt mer erfaring enn undertegnede fikk jeg da knytt et par takler som skulle være ok for denne type fiske. Ang. krokstørrelse så var jeg veldig usikker, men valgte å gå for en 4/0 semisirkel på ene takkelet og 5/0 sirkel på det andre.

Takkel for piggskate. 2m 0.7m mono, 10cm glidebom, 40cm 1.0mm bitefortom. Lightsleeve og 4/0 semisirkel krok.

Jeg ankom Horten ca. 08.30 og rakk å få med meg soloppgangen. Selv om det har blitt mange blanketurer de siste vintrene så er det å se sola stige opp i øst verdt turen alene og denne turen var ingen unntak.

Rett og slett fantastisk flott soloppgang.

Stenger, utstyr, agn og elmotor ble plassert i båten før turen gikk ut og sørover i fjorden.

På vei utover. Helt grei utsikt.

Plassen jeg dro til er et stort, relativt flatt område, med dybde mellom 20-50m. Bunnen varierer fra ren sandbunn til grus/stein og mudder. Planen var å kjøre over området først og bruke sidescan til å lete etter interessante områder som overganger mellom sand/stein/mudder og strukturer. Jeg bruker wayponts til å markere interessante strukturer og/eller fisk mens jeg leter slik at det er enkelt å finne tilbake til disse områdene senere.

Skjermdump. Jeg leter etter strukturer som skiller seg ut fra den flate bunnen, slik den nede i høyre hjørne. Er det fisk i samme område også så er det et godt tegn.

Etter å ha kjørt litt frem og tilbake i området valgte jeg å ankre opp på ca. 30m dyp, rett ved en grunnetopp på 18m. Dette området lå rett i overgangen mellom mudder og sandbunn ifølge kartet mitt. Ankring har heldigvis blitt en lek igjen etter at jeg fikk tilbake Motorguide i baugen.

Oppankret og med to stenger ute.

Takklene ble agnet med makrellfileter og surret godt med agnstrikk før turen gikk til bunns. Jeg var på forhånd forberedt på en lang dag med venting så både kaffe og niste var selvsagt medbragt. Helt greit å sitte å vente i slike om omgivelser som dette.

Fint på sjøen i januar.

Nå ble det dessverre ikke så passivt fiske som jeg antok for det viste seg allerede ved første agnsjekk at det var flere skapninger nede på bunn, noe jeg forsåvidt allerede hadde konstatert på ekkoloddet.

Det kaller man et rensket agn....

Et raskt dropp med et sabikihekle avslørte mistanken min. Hvitting i bøtter og spann. Kan nok være mulig det var en og annen slimål som hjalp til også, uansett så var det ikke enkelt å få ha agnet i fred denne dagen. Etter endel timers fiske hvor jeg flyttet meg litt rundt i området for å forsøke å komme unna agntjuvene måtte jeg til slutt gi opp. Jeg tok frem sabikiheklet igjen og satte det på den letteste stanga jeg hadde med sammen med et lite 40 grams blysøkke. Resultatet ble omstendighetene tatt i betrakting et ganske morsomt fiske. Med TM260 på 50kHz er det null problem å følge selv det minste takkel og den minste fisk på 30m dyp. På 50kHz er konen også nokså bred så man får mer oversikt over hva som skjer både under og rundt båten. Allerede på første slippet gikk det på en søt liten sandflyndre.

Sabiki ned, sandflyndre opp.

Sandflyndre. Digger "attituden" til flyndrene, liten eller stor, de har samme blikket.

Det var til tider plagsomt med hvitting, hvittingen har minstemål på 32cm og ingen av disse var i nærheten av dette. Men det kom da opp en knurr også til slutt.

Sabiki ned, knurr opp. De mer horisontale stripene er fisk som er sluppet ut igjen.

Knurr, utrolig kul fisk, størrelsen tatt i betraktning.

Etter en dags fiske ble fasitien x-antall hvitting, ei sandflyndre, en knurr og en torsk. Sistnevnte er fredet og ble selvsagt sluppet rett ut igjen (det ble forsåvidt all fisken i dag). Piggskate fant jeg ikke, men om det betyr at jeg var i feil område eller at de bare ikke var hjemme i dag vites ikke. Uansett, det er alltid godt å være på sjøen og med det milde været som er om dagen savner jeg faktisk ikke varmeren i Karnicen heller. 15.30 satte jeg baugen hjemover i solnedgangen.

Hjemover i solnedgang.

Tar med litt data fra turloggen til slutt. Overgangen fra Honda 225 og 22 fots WA-båt til Yamaha F150 og 20 fots åpen skjærgårdsjeep er merkbar. Det koster fortsatt endel å dra på langtur, men likevel er forbruket endel lavere enn jeg hadde på Karnicen. Med en optimalisert propell vil nok forbruke kunne gå enda litt ned tipper jeg. På toppen av dette kommer drivstoffbesparelse ved bruk av elmotor til små forflytninger og sakte dorging/drifting. Forøvrig kan jeg legge til at på min MG xi5 har jeg gått for 3x12v 75ah lithium batterier. Jeg startet turen på 95% og etter 5 gode timer med oppankring i 5-7ms vind stod måleren på 86% når jeg var tilbake i havna. Det er rett og slett imponerende og bekrefter det jeg hadde mistanke om, jeg kunne fint klart meg med 50ah batterier. Fordelen er selvsagt at jeg klarer 4-5 turer (minst) med bare oppankring på en lading.

Data fra turloggen.

Ytre Oslofjord har vært i vanskelig nøtt å knekke for meg og dersom dette milde været fortsetter vurderer jeg å ta opp båten på henger igjen for å kunne forflytte meg til områder med mer fisk, f.eks. Nevlunghavn/Langesund.


Hilsen Atle


Läs mer på bloggen