Jeg har bare vært på to heldagsturer hittil i vår, rett og slett pga mangel på motivasjon. Noen kveldsturer på lokale vann og elver har det blitt, men uten fiskelykke. I alle år har jeg vært helt ekstrem når det har kommet til fiske. Ut måtte jeg støtt, og det spilte ingen rolle om det striregna eller om det blåste hatter og halm! Men man kommer til ett visst punkt hvor man må moderere seg for ikke å gå på en smell, og jeg har vært farlig nær den smellen en god stund nå. At det endelig er åpent vann har heldigvis gjort at litt av gløden har kommet tilbake. Det er deilig å spinnfiske igjen, og selv om det ble flere hundre kast uten fisk denne dagen, så var det i grunnen helt greit. Sola skinte og gjeddene var for opptatte med å gyte.
Sebile magic swimmer har fått desidert mest tid i vannet. Det er noe med den litt sløve gangen som gjør at jeg får litt ekstra trua når fisket er tregt, og den har jo fått en bra cv med totalt 4 gjedder over 8 kg det siste året. Den fjerde satt langt inne, men da jeg minst ventet det, hogg det på få meter fra båtripa under ett langt spinnstopp. Det var deilig å bli minnet på hvor gøy det er å kjøre en tung fisk på spinnfiske, for det hadde jeg nesten helt glemt.
Godt å kunne holde ei bra gjedde foran kameraet igjen!
Det var igrunnen det eneste som skjedde den dagen.. Flomfiske er vanskelig, men nok en gang ble jeg belønnet av min egen stahet.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
