Midt på vinteren ett par år tilbake, testet jeg ett helt nytt lite vann for første gang. Jeg visste at det var gjedde i vannet, men jeg hadde aldri hørt om noen store, så etter å grublet litt, bestemte jeg meg for å gi vannet ett forsøk, noe jeg ikke angrer på i ettertid. Den første fisken jeg fikk, glemmer jeg aldri. Ei nydelig skogsgjedde på 115 cm.
11060 gram. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Her hadde jeg sittet på det bittelille skogstjernet i 2 timer, og allerede klart å fått en 11plusser. Alle andre planene jeg hadde for vintern ble skrinlagt, her skulle det satses hardt!
Etter to turer uten særlig fangst, kom min andre gjedde over 10 kg opp av tjernet.
10480 gram, og nydelig kondis. Bare 105 cm lang.
Rakk også å få denne flotte gjedda på snaue 7 kg før isen forsvant.
Neste vinter, dro jeg tilbake, full av forhåpninger og borret sesongens første hull. 8 turer senere hadde jeg ikke fått så mye som en fisk. Her var det noe muffins..
En dag utpå sommeren, kom jeg tilfeldigvis i prat med en kar som fisket litt. Han fortalte at han hadde ett vann hvor han hadde begynt å sette ut grovmaskede garn for å fiske ut gjedda. Planen var å sikt sette ut mer ørret. Da jeg fikk høre at det var vannet "mitt" det var snakk om, ble jeg helt knust.. Han fortalte stolt om ett par tynne fisker på 8 - 10 kg som han hadde dratt opp tidlig i Juni året før, og dermed gikk det plutselig opp for meg hvorfor fisket var blitt så dødt. Vannet er ikke større enn en at man lett dekker det på tvers med 4 ismeitestenger. Etter dette, ble lysten på videre satsing så godt som borte. Fire turer på isen i fjor endte med null fisk, og jeg bestemte meg for å gi beng i hele prosjektet. Inntil for ett par uker siden, da jeg tilfeldigvis kjørte forbi vannet, og stoppet ved vannkanten for å ta en kaffekopp. Vannet var blikk stille, og det var varmt. Sikkert 20 grader i lufta. Plutselig så jeg ett digert plask langs bredden på andre siden av vannet.. Etter ryggen å dømme var dette stor fisk, og jeg fikk blod på tann igjen. Tanken på at i hvertfall ei storgjedde fremdeles svømte utti der, var nok til at jeg var jeg på samme plassen igjen ei uke seinere, denne gangen utstyrt med ei jerkstang. Da jeg kom ned til bredden, ble jeg møtt av ett trist syn. Der lå det ett digert gjeddehode noen hadde slengt fra seg..
Når jeg ser på bilder av de store fiskene jeg har tatt der, er lengden på hodene ca den samme som på denne. Nå er det jo selvfølgelig en mulighet for at denne fisken er en annen enn den jeg så, men med tanke på at vannet er såpass lite og at det er blitt drept tre fisker på samme størrelse som de tre jeg fikk, og det faktum at jeg på 15 turer på isen ikke har lykkes å lure opp ei eneste gjedde, har jeg mine tvil.. Vannet gikk fra å være en nyoppdaget perle til å bli ett dødt og ubrukelig vann på bare to sesonger.. Jeg kommer nok alltid til å ha en tur eller to der hver vinter, men jeg har en følelse av at det blir å fiske på gamle minner..11060 gram. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Her hadde jeg sittet på det bittelille skogstjernet i 2 timer, og allerede klart å fått en 11plusser. Alle andre planene jeg hadde for vintern ble skrinlagt, her skulle det satses hardt!
Etter to turer uten særlig fangst, kom min andre gjedde over 10 kg opp av tjernet.
10480 gram, og nydelig kondis. Bare 105 cm lang.
Rakk også å få denne flotte gjedda på snaue 7 kg før isen forsvant.
Neste vinter, dro jeg tilbake, full av forhåpninger og borret sesongens første hull. 8 turer senere hadde jeg ikke fått så mye som en fisk. Her var det noe muffins..
En dag utpå sommeren, kom jeg tilfeldigvis i prat med en kar som fisket litt. Han fortalte at han hadde ett vann hvor han hadde begynt å sette ut grovmaskede garn for å fiske ut gjedda. Planen var å sikt sette ut mer ørret. Da jeg fikk høre at det var vannet "mitt" det var snakk om, ble jeg helt knust.. Han fortalte stolt om ett par tynne fisker på 8 - 10 kg som han hadde dratt opp tidlig i Juni året før, og dermed gikk det plutselig opp for meg hvorfor fisket var blitt så dødt. Vannet er ikke større enn en at man lett dekker det på tvers med 4 ismeitestenger. Etter dette, ble lysten på videre satsing så godt som borte. Fire turer på isen i fjor endte med null fisk, og jeg bestemte meg for å gi beng i hele prosjektet. Inntil for ett par uker siden, da jeg tilfeldigvis kjørte forbi vannet, og stoppet ved vannkanten for å ta en kaffekopp. Vannet var blikk stille, og det var varmt. Sikkert 20 grader i lufta. Plutselig så jeg ett digert plask langs bredden på andre siden av vannet.. Etter ryggen å dømme var dette stor fisk, og jeg fikk blod på tann igjen. Tanken på at i hvertfall ei storgjedde fremdeles svømte utti der, var nok til at jeg var jeg på samme plassen igjen ei uke seinere, denne gangen utstyrt med ei jerkstang. Da jeg kom ned til bredden, ble jeg møtt av ett trist syn. Der lå det ett digert gjeddehode noen hadde slengt fra seg..
Det var i allefall moro så lenge det varte.
Nok sutring for i dag. Har fått endel fridager fremover, og slikt blir det fisketurer av!
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
