Nå har det vært isfritt en god stund, og jeg har vært ute å vifta litt med spinnstengene. Førleksfiske er ikke for pyser. Ett kast blir til ti kast, og ti kast blir til flere hundre uten at det skjer noe som helst. Gjeddene er vriene å få til å ta før lek. Jeg innbiller meg at man må treffe gjedda rett i fleisen for å få den til å hugge, og når den først hugger, kan du banne på at det skjer i ett øyeblikk hvor du ikke er helt med på notene. Det skjedde for noen år siden i dette vannet, ett typisk møkkavann som somregel ender med blanking. Men ikke på sesongens 8 tur i 2012. Ei diger gjedde tok jerkbaiten to sekunder etter den traff vannet på ett av de første kastene, og tilslaget satt ikke som det skulle. Dermed datt den av etter få sekunder. Neggu om det skulle skje i år! På hvert eneste kast har jeg fiska som om jeg har en stor følgefisk som er på vei til å tam og det har resultert i en krokingsprosent på hundre.. Det ble to hugg denne dagen, og begge ble med inn til ripa. Den første ble kroka av i vannet, mens den andre var stor nok til å komme opp i båten. Jeg trodde først at det var gjenfangst da den hadde ett hakk i ryggen i likhet med ei gjedde jeg fikk i samme område for litt siden, men det var det ikke.
Likefullt en fin førleksgjedde.. Stutt-tjukk dame på 95 cm.
Da er det bare å gunne på og håpe på flere og større gjedder i dagene som kommer. Blir vel en meitetur etterhvert også, men først og fremst spinnfiske.
Läs mer...
(Detta inlägg har postats automatiskt)
